Juryens uttalelse til nominasjonene 2025

"I urolige tider spiller scenekunsten en uvurderlig rolle som en samlende kraft. På sitt beste, og i møte med publikum, bidrar den med nye perspektiver, impulser og meninger, og er med på å prege de store samtalene i og om tiden vi lever i. Det har vi sett flere eksempler på i denne sesongen." - M. Steinkjer

Kjære alle sammen,

Jeg skal si noen ord på vegne av juryen. Vi har vært aktiv fra i fjor sommer, men satte for denne sesongen strek i midten av april, altså halvannen måned tidligere enn i de foregående årene. På den måten får de nominerte til Heddaprisene være nominerte litt lenger. At vi i en for oss avkortet sesong likevel har sett og vurdert om lag 200 forskjellige oppsetninger, sier mest om hvor levende scenekunstfeltet er.Vi har reist fra nord til sør, fra øst til vest, og kan med hånda på hjertet si at opplevelsene vi har hatt veier opp for innstilte fly, buss for tog, rasstengte veier og værfaste ferger.

Det er et privilegium å dra rundt og konstatere at det over hele landet, og langt fra bare i Oslo og ved de mest ressurssterke institusjonene, skapes teater, dans og musikkteater av høy kunstnerisk kvalitet, ut fra et engasjement som imponerer. Tusen takk til dere, for at dere åpner dørene for oss uansett når eller hvor vi måtte finne på å dukke opp.

I urolige tider spiller scenekunsten en uvurderlig rolle som en samlende kraft. På sitt beste, og i møte med publikum, bidrar den med nye perspektiver, impulser og meninger, og er med på å prege de store samtalene i og om tiden vi lever i. Det har vi sett flere eksempler på i denne sesongen.

Vi mener også å se tendenser til et større samhold innad i feltet, og gjennom det oppstår nye initiativ, samarbeidsformer og samproduksjoner som bringer mennesker sammen i en tid da fellesopplevelsene er viktigere enn på lenge.

Vi vil også i år trekke fram utviklingen innen ny norsk dramatikk, og viljen til å gi den plass på scenene. Juryen har merket seg at både regionteatrene og andre har vektlagt lokalt repertoar, lokale historier, hendelser, personer eller spillesteder. En annen gledelig tendens i tråd med dette, er de sterke initiativene innen samisk scenekunst. Aldri før har vi sett uroppføringer på så mange samiske språk, og i tillegg kvensk.

Heddajuryens medlemmer reiser Norge rundt og ser så mye som overkommelig mulig, av både teater, musikkteater og dans. Når vi må konstatere at dette er blitt vanskeligere, har det ikke bare med ekstremvær å gjøre. Det snakkes høyt om budsjettkutt, nybygg og påbygg, men bakenfor ser vi nå klarere de negative effektene som uforutsigbare økonomiske rammer og politiske prioriteringer, har for scenekunsten. Konsekvensene av en langvarig nedbygging av scenekunsten er ikke bare en økning i billettpriser, repriser og gjenoppsetninger i repertoarpolitikken, men påfallende færre forestillinger av nye produksjoner og – mest merkbart – en dramatisk innskrenking av turnévirksomheten på regionteatrene, men særlig innen det frie feltet og dans, også på de programmerende scenene.

Den siste kategorien er mest utsatt. Dansens framtid som progressiv og inkluderende kunstart i norsk sammenheng, trues gjennom redusert turnering, og med det mindre synlighet og relevans. Danseproduksjoner som før hadde premiere i Bergen eller Sandnes, visste vi ville bli spilt også i Oslo, Trondheim og andre steder. Sånn er det ikke lenger. Den samme tendensen gjelder innen teater. Når vi opplever norsk scenekunst som usedvanlig levende, er det slett ikke å regne som en selvfølge.

Så vil jeg si tusen takk til alle som har sittet i juryen, som har sett, hørt, levd, åndet, pustet, snakket og diskutert teater, dans og musikkteater tjuefire sju. Og en helt spesiell takk til de som nå går ut av juryen, jeg tror savnet vil bli gjensidig.

Mode Steinkjer 14.05.2025 , fungerende talsperson for Heddajuryen