Heddanominasjonene 2026 – Juryens begrunnelser

Nedenfor følger juryens begrunnelser for alle nominasjonene til Heddaprisen 2026.

Les mer om nominasjonene i nominasjonslisten.

Les mer om Heddajuryen

Beste scenetekst 

Dag Johan Haugerud for Sykdom og sosial nød – Nationaltheatret

En dialogens mester gjør den naturlige samtalen til kamparena i et verbalt scenefyrverkeri. En tekst med mange lag som kretser rundt vennskap og utenforskap, morsom og leken, men også alvorlig og dirrende aktuell.

Ingrid Storholmen og Maren E. Bjørseth for Bloddråpetall – Trøndelag Teater

Ved å løfte fram menneskene fra statistikkenes tørre tall, viser denne dramatiseringen at det er mulig å lage stor scenekunst av det meste, også av noe så prosaisk som en helseundersøkelse.

Linda Gathu for Sukker – Det Norske Teatret

En svært morsom, smart og ironisk scenetekst om kolonihistorie, rasisme, kjønn og kultur, som belyser alvorlige problemstillinger, men alltid på en grunnleggende underholdende måte.

Beste barneforestilling 

Bukkene Bruse begynner på skolen – Hålogaland Teater

Artige metagrep, eventyrlig scenografi og god musikk er noen av elementene som gjør dette til en sjarmerende, humoristisk og vakker figurteaterforestilling om hvor skummelt det kan være å begynne på skolen.

Oil-Dino-Du – Roza Moshtaghi og Ronak Moshtaghi, co-produksjon Kloden teater og DKS Oslo

Barna gjøres til med-skapere av scenografien i denne lekne, godt koreograferte forestillingen. De voksne utøverne er sleipe og frekke, forholdet mellom barn og voksen snus på hodet – til skrekkblandet fryd og med stor iver hos de små.

Vesenet – Pfitzenmaier/Stoltenberg/Kise, co-produksjon Kloden teater

En underlig og annerledes forestilling for barn, med et fascinerende vesen i sentrum og et gjennomført musikalsk univers signert Eva Pfitzenmaier, som skapte begeistring hos det unge publikummet.

Beste forestilling for ungdom 

22. juli – Vestland – Det Vestnorske Teateret

Velspilt, uanstrengt og med følsomhet sørger 22. juli Vestland for at nye generasjoner skal forstå og huske de norske terrorangrepene i 2011. Et stykke dokumentarteater som tar målgruppen på alvor.

Gavdnjejuvvon – Drevet – Beaivváš Sámi Našunálateáhter

En leken og tilsynelatende enkel forestilling om forventninger, kulturforskjeller, skeiv kjærlighet og forsoning, presentert med mye lun humor og et lett naivistisk og selvironisk regigrep.

Romeo+Julie – Tigerstadsteatret, i samarbeid med Sofienbergprosjektet, Den Nationale Scene, SPKRBOX, Subsdans, DKS Oslo, Hersleb VGS og Byantropologene.

Shakespeares slitte kjærlighetsdrama eksploderer i en språklig oppdatert forestilling som drar publikum inn i handlingen. Et ensemble i full fyr definerer fortellingen om klasseforskjeller og ungt blod som bruser gjennom street dance, slampoesi, hip hop og battles.

Beste sceneprestasjon– dans 

Irene Theisen i Sweet Spot – Harald Beharie, co-produksjon Dansens Hus, Rosendal Teater, RAS, Bergen Internasjonale Teater, Arsenic, SPRING festival, Zodiak og Moderna Dansteatern

Gjennom sitt brede register og sceniske tilstedeværelse, balanserer Irene Theisen kroppslig praksis, autonomi og kollektivitet i et kraftfullt samspill med med utøvere og forestillingens sanselige landskap.

Magnus Myhr i Kauk – Magnus Myhr, co-produksjon Black Box teater, Rosendal Teater og RAS

Med sterk utstråling, presisjon og kroppslig kontroll, tematiseres den skeive kroppen gjennom personlige fortellinger, dans, sang og kauk.

Sudesh Adhana i Mehri/Boy – Xpro Arts

Sudesh Adhanas særegne klassereise formidles gjennom lidenskapen for cricket. Med varme og rå kraft tydeliggjør denne solodansen hvor politisk det personlige kan være.

Beste regi 

Lea Fedida Claussen for For lukkede dører – Trøndelag Teater

En overrumplende nytolkning av Sartres klassiker. Gjennom en stram og forrykende «titteskapsregi» plasseres livet på utstilling etter døden, i helvete. Lea Fedida Claussen maner fram marerittet med lummer humor og dødsalvorlige erkjennelser rundt den kollektive undergangsfølelsen.

Mari Vatne Kjeldstadli for Gengangere – Kilden Teater

I en iscenesettelse med bokstavelig talt store linjer og avstander, lar regissøren oss like fullt komme tett på de enkelte skjebnene. Sjelden har denne Ibsen-klassikeren blitt så krystallklart regissert.

VictoriaMeirik  for Peer Gynt – Teatret Vårt

Et nedstrippet regigrep i en minimalistisk ramme, som er både teksttro og tydelig. Hele forestillingen blir en skrelling av løken der vi får ny innsikt og bedre forståelse av mennesket bak den oppblåste skrytepaven Peer Gynt.

Beste scenografi/kostymedesign 

Gjermund Andresen for scenografi til Hedda Gabler – Hålogaland Teater

I Hedda Gablers liv er det mange rom, og det blir på sinnrikt og kreativt vis både visualisert og understreket gjennom en scenografi der vi formelig blar oss fra rom til rom.

Katrin Bombe for scenografi til Påske – Kilden Teater

Strindbergs pasjonsspill kretser rundt nåde og tilgivelse, og rammes inn av et monumentalt og symbolsk mettet scenebilde. Scenografien blir en medspiller i dramaet, der den først synes umenneskelig tung, men etter hvert får en særegen og slående vakker letthet.

Maya Livingstone for scenografi og kostymer til For lukkede dører – Trøndelag Teater

Scenografien og kostymene er en fest. Med overrumplende kreativitet skrus varmen opp i denne naturhistoriske museumsmonteren av et helvete, og transformerer også publikum inn i det klaustrofobiske. Vi trodde vi var på teater, men kanskje har salen ingen utgang lenger?

Beste skuespiller/medspiller 

Anette Sissener Amundsen i Peer Gynt – Teatret Vårt

I ulike roller utmerker skuespilleren seg med leken og fysisk presisjon i det lille rommet. Med en organisk evne til å forstørre de små figurene, skapes øyeblikk som slår ut fra den svarte boksen.

Guri Johnson i Hedda Gabler – Hålogaland Teater

Guri Johnson gjør Tante Julle til mye mer enn en oppofrende slektning. Johnson skaper et sammensatt menneske som med sitt skarpe blikk gjør de andre rollefigurene tydeligere.

Ingrid Rusten i Takk for livet – en hyllest til Håkon Banken – Teater Innlandet

I en musikalsk forestilling som bæres av nydelig og samstemt ensemblearbeid, blir Ingrid Rustens helstøpte skuespill en avgjørende katalysator for å drive det hele framover. Toppet med sterk scenisk utstråling og humoristiske oppgjør med finkulturelt snobberi.
 

Jan Gunnar Røise i Sykdom og sosial nød – Nationaltheatret

Med komisk og lærkledd finesse, og bevæpnet med Susan Sontags læresetninger, skaper Jan Gunnar Røise en overlever som lever videre med seg selv. En sårt dansende og outrert skikkelse som likevel er svært gjenkjennelig.
 

Kjersti Sandal i Draum om hausten – Teatret Vårt

En tolking av ei mor som er blottet for selvinnsikt og ondskapsfull uten å forstå det selv. Det intrigante og infame er overbevisende tolket ned i minste detalj.

Beste sceneprestasjon – musikkteater 

Gunnar Eiriksson i The Rocky Horror Show – Oslo Nye Teater

Med camp og komisk timing sprenger Gunnar Eiriksson horrormusikalens iboende galskap og gjør den ikoniske butleren Riff Raff til et helt annet dyr. Med vokal sjangerforståelse og kroppslig elastikk gir han fornyet aktualitet til uttrykket «å ta den helt ut».

Magnus Staveland i The Turn of the Screw – Den Norske Opera & Ballett

Med like deler innsmigrende sødme, oppfarende sinne og imponerende vokal kontroll, får Magnus Staveland fram både det truende og tiltrekkende i en av operalitteraturens mest flertydige og skremmende partier.

Sofia Nesje Enger i Pélleas og Mélisande – Bergen Nasjonale Opera, i samarbeid med Musikkselskapet Harmonien og Edvard Grieg Korene

I denne operaen synger den unge sopranen Sofia Nesje Enger en poetisk og presis Mélisande. Tolkningen løfter fram Claude Debussys musikk og gir rom til det mangetydige i teksten.

Beste audiovisuell design 

Claudia Cox og Tobi Pfeil for audiovisuelt design til Dragonblood – Det Norske Teatret og OnlySlime, i samarbeid med ULTIMA

Tobi Pfeil og Claudia Cox utfordrer musikkteatrets audiovisuelle utforming gjennom et eventyr av en fantasy-utblåsning. En bevisst teaterlek med gamingkultur, videospillestetikk, rollespill, pop og skitten heavy metal gjør Dragonblood til en B-kultur-fest i musikalformat.

Guro Skumsnes Moe for musikk til Gengangere – Kilden Teater

En vidstrakt scenografi skaper stor fysisk avstand mellom rollefigurene i Gengangere. På tvers av dette enorme landskapet binder Guro Skumsnes Moes musikk og strykere fra Kristiansand Symfoniorkester menneskene tett sammen.

Valgeir Sigurðsson, Sara Marielle Gaup Beaska, Lávre Johan Eira og Vokal Nord for musikk og joik til Láhppon/Lost – Den Norske Opera & Ballett og Beaivváš Sámi Našunálateáhter

I denne nyskapende forestillingen blir joik, koreografi og nyskrevet kormusikk vevet sammen til et audiovisuelt hele. Møtene mellom dans og ulike former for stemmekunst gir sterk mening i et scenerom som til daglig viser både ballett og opera.

Beste skuespiller/hovedrolle 

Bjørnar Lisether Teigen i Peer Gynt – Teatret Vårt

En usedvanlig lavmælt tolking og en uhyre sterk prestasjon. Gjennom Bjørnar Lisether Teigens retrospektive blikk kommer vi på utsøkt og finstemt vis inn under huden på Peer Gynt, både mennesket og tvileren.

Paal Herman Ims i Gengangere – Kilden Teater

Lekende lett og bunnløst tragisk. Paal Herman Ims svinger mellom ytterpunktene i en dypt menneskelig tolkning, der det nonchalant henslengte på et øyeblikk forsvinner ned i en desperat avgrunn.

Petronella Barker i Sykdom og sosial nød – Nationaltheatret

En sårhudet prestasjon med den personlige kampen for verdighet som bakteppe. Petronella Barker blir forestillingens emosjonelle midtpunkt, og fordeler vonde og vinnende trumfkort som får oss til å knekke av latter og briste av omsorg.

Tani Dibasey i Vinter – Det Norske Teatret

Drevet av like deler aggressivitet, sensualitet og sårbarhet spiller Tani Dibasey på sine mange strenger som skuespiller. Det gir en overraskende og intens rolletolkning av Kvinna som snur opp ned på Jon Fosses moderne klassiker.
 

Vanja Vestenfor i Påske – Kilden Teater

Gjennom nyansert fysisk spill trer dette dramaets mest sammensatte figur fram. Vanja Vestenfor har en scenisk tilstedeværelse som sitter i kroppen lenge etter teppefall og skaper en sårbar og sterk Eleonora.

Beste musikkteaterforestilling 

Anne Pedersdotter – Operaen i Kristiansund

En tilspisset konflikt mellom samfunn og enkeltmenneske munner ut i en dramatisk hekseprosess, gripende fortalt i en forestilling som holder et imponerende høyt nivå i alle ledd. Et nøkkelverk i norsk musikkdramatikk kommer til sin rett i Kristiansund.

Pélleas og Mélisande – Bergen Nasjonale Opera,
i samarbeid med Musikkselskapet Harmonien og Edvard Grieg Korene

Denne oppsetningen skaper intensitet gjennom å holde tilbake, en sjelden vare i denne kunstformen. I en nedtonet og stilsikker regi åpner solister og orkester store rom for å lytte.

Takk for livet – en hyllest til Håkon Banken – Teater Innlandet

Folkekjære Håkon Banken greide ikke å møte sitt publikum, men det gjør til gagns forestillingen om han. En musikalsk varm og vakker fortelling om kassettsanger, feite barter, svenske skoger, angst og depresjoner, like gærfin som en Impala 1964-modell.

Beste danseforestilling 

Mehri/Boy – Xpro Arts

Gjennom cricket, dans og personlige beretninger, løfter en grunnleggende original forestilling fram spørsmål om identitet, kolonialisme, makt og kropp på mesterlig vis.
 

Shiraz – Armin Hokmi, co-produksjon Festival Montpellier Danse, Rosendal Teater, Dansehallerne, Black Box teater og Tanzfabrik

Forestillingen kjennetegnes av en raffinert og stramt komponert estetikk, der en minimalistisk og subtil tilnærming, sammen med en effektiv scenografi, presiserer den koreografiske strukturen. Sterke utøvere med tydelige individuelle kvaliteter etablerer en markant opplevelse av kollektiv enhet.

Siya – Carl Aquilizan, co-produksjon Dansens Hus og DansiT – koreografisk senter Trondheim

Med en sjeldent vital og forfriskende energisk overtagelse av scenerommet, tar de publikum med seg inn i sitt helhetlige univers. Den skeive, kollektive dansekraften og de individuelle historiene om tilhørighet formidler opplevelser det er vel verdt å lytte til.

Beste teaterforestilling 

Bloddråpetall – Trøndelag Teater 

«Bloddråpetall» gir innblikk i de utallige skjebnene som gjemmer seg bak tall og statistikk. Hvem skulle trodd at trønderske helseundersøkelser kunne bli til så godt teater, og det på et så usedvanlig varmt og kjærlig vis?

Hedda Gabler – Hålogaland Teater

Uten forsøk på modernisering, men med fine scenografiske, koreografiske og musikalske brudd, bygger forestillingen lag for lag, og på lavmælt, vakkert og lett forståelig vis, opp til Heddas fall.

Sykdom og sosial nød – Nationaltheatret

Dette er omsorgsarbeid på scenekunstens premisser, og en betimelig kommentar til vår tids redsel for omtanke. Aldri har vi ledd så hjertelig av inkontinens og livsendrende sykdom, og sjelden har en teaterdebutant og et samstemt ensemble spilt hverandre bedre.